Lær å takke før du klager

Når det skjer noe vondt i verden, er folk flinke til å vende blikket oppover. Når det skjer noe bra, retter de blikket på seg selv.


Mange har for vane å bare fokusere på alt det onde som Gud tillater. Visst Gud er god, hvordan kan han tillate dette? Dette er "det ondes problem", og det er vanskelig å gi en fasit på dette.

Det jeg reagerer på er egentlig at det er utrolig få som retter blikket oppover når de står ved alteret eller på tinghuset. Det er få som retter blikket oppover når de får et nytt familiemedlem. Eller når de får mat på bordet, en jobb, en ny venn, et hus, en bil, penger, eller bare lykkes i noe mer eller mindre allminnelige.

Med en gang det intreffer oss noe slikt, så er det takk til oss selv. Vi jobbet hardt, fikk rette jobben og dermed pengene. Man brukte det rette sjekketrikset til å få dama en ville ha. Man kjøpte maten på butikken.

Men vi har ikke skapt verden. Og det er helt ok. Folk ser bort fra at maten kommer fra en annen plass enn butikken, at ektefellen kommer fra noe mer enn sin mor og far, at huset kom fra noe annet før det ble til planker på butikken. GUD SKAPTE VERDEN. Er ikke det noe godt i seg selv? Han tillate å skape oss selv om han visste at med fri vilje ville vi kanskje velge han bort. Han tok sjansen fordi han ønsket å fylle jorden med liv.

"Hvorfor gjør ikke Gud noe med det onde?"
"Han gjør det- han skapte DEG!"

Gjør en forskjell, elsk dine medmennesker, tillat Gud til å jobbe med livet ditt, og del dine goder. Kanskje du skal gi i kollet, bli med som fast giver, eller bare være vennlig med naboen din og be de på besøk. Ikke at livet ditt bare vil ha gode dager med Gud, men fordi at du risikerer at du ser litt lenger en nesetippen din neste gangen det intreffer en tragedie eller noe godt.